Dag 10 - Indianerland

Acoma Pueblo is built atop a sheer-walled, 367-foot sandstone bluff in a valley studded with sacred, towering monoliths. Since 1150 A.D., Acoma Pueblo has earned the reputation as the oldest continuously inhabited community in North America.  The mesa-top settlement is known worldwide for its unique art and rich culture.

....slik presenterer Acomafolket sitt hellige sted oppe på mesaen, over 7000 fot over havet - et sted helt uten elektrisitet og innlagt vann - der det fremdeles er noen familier som holder ut som fastboende.
Vi tok en avstikker til dette stedet siden vi allikevel skulle roe ned et par dager, og de 12 gjenværende stammene som i dag besitter plassen er spredt ut over et stort område, men har bygget opp en turistattraksjon her som ikke bare viser historien og tradisjonene, men som også tar vare på historien. Her er det totalforbud mot videokamera, hvis du skal fotografere skal dette skje på plasser som er forhåndsbestemt, og alle kamera skal registreres før du slipper inn.

Her er bildene vi tok på dette unike stedet (selv om det er mange biler her - you know - USA) i et landskap som tar pusten fra deg - vi starter før vi kommer til selve Acoma City og fortsetter gjennom turen oppe på mesaen........

....byen sett nedenfra......

....busstur opp til platået (den ser jævlig ut, men hadde vegg til vegg teppe innvendig og seter fullt på høyde med de nye i 332 - ok, den var intern).......

....et gruppebilde foran dalen hører med...........

....og så dro vi tilbake mot Alberquerque.....

...stoppet for å ta en av turens største lunsjer foran den største bensinpumpen jeg har sett....

....der vi (belive it) fant dagens Peterbilt, og denne sto sammen med en hel familie av samme type........

...vi måtte stoppe på en overgang slik at toget kunne komme forbi - jeg prøvde å regne vogner, men måtte gi opp et eller annet sted etter 60 - dæsken det var langt - med fire lokomotiver i andre enden........

....og så - på tur tilbake til byen.....

....det eneste jeg har å utsette på dagen er at noen tydeligvis har stjålet vårt "Trademark" for turen - vedkommende kan regne med en illsint advokat på døren en av de nærmeste dagene - det er i alle fall ikke noe problem med å finne advokater i dette landet.....

Dag 9 - Down that hillbilly highway

....Grandaddy rolled over in his grave the day that I quit school
I just sat around the house playin' my guitar, Daddy said I was a fool
My Mama cried when I said goodbye - Ya never heard such a lonesome sound
Now I'm standin' on this highway, and if you're goin' my way - You know where I'm bound
Down that hillbilly highway - On that hillbilly highway
That old hillbilly highway  - Goes on and on.....
(Steve Earl)

.....og som sagt så gjort - vi dro fra Amarillo i Texas, med kursen for Albuquerque i New Mexico - rett gjennom Hillbilly-land. Men det første vi gjorde rett utenfor Amarillo var å rusle ut på et forblåst jorde for å se på noe kuene aldri har blitt vant til å finne i matfatet sitt......

....and the wind was blowing.....

James Dean in that Mercury '49  - Junior Johnson runnin' thru the woods of Caroline
Even Burt Reynolds in that black Trans-Am - All gonna meet down at the Cadillac Ranch
(Bruce så klart..)

....og så var det på'n igjen......

......etter at vi passerte skiltet med Longhorn Car Wash skjønte vi at vi nærmet oss Kvegland med stor C - og det stemte.......

...selv med et brukbart objektiv på mitt Nikon kamera har jeg ikke sjanse til å gjengi størrelsen på den kvegflokken som strakte seg langs gamleveien - derfor er det bare et lite utsnitt dere får her.

Men - historien utspiller seg som følger - uten bilder:
Vi stopper, skrur ned vinduet, og spør den lokal cowboyen hvor mange krøtter han har inne i de utallige innhegningene - han rister på hodet og sier at det er rundt 30 dyr her hvor han står. Alt for dårlig sier Per, selv har jeg en Ranch hjemme i Norge med 60 kyr! Nåja sier cowboyen - de 30 du ser her er vinnerne av melkekonkurransen vi hadde i går - hver av dem er finalevinner av en gruppe på 95000 dyr. Og siden han var i skrytehumør fortsatte han - jeg kjørte rundt ranchen min i går for å sjekke at gjerdet var i orden - og den turen tok meg pinadø hele dagen. Hvorpå Per tørt svarer - ja, ja ,en slik bil har jeg også hatt en gang - og så heiste vi opp vinduet og dro videre.......

....frem til The Midpoint - akkurat halveis mellom Chicago og Los Angeles - og det på slike plasser du egentlig får føling med hva du egentlig er i ferd med å gjøre..........

........aldri et stopp i USA uten at det ligger minst en Cafe der.....

....og går det an å skrive navnet sitt på noe - så gjør man det det - som denne bilen for eksempel...

......og på slike steder samler man gjengen............

....og tro det eller ei - men på slike steder finner man også dagens Peterbilt......

....og før vi forlot staten fant vi det som en av bøkene våre beskrev som "The Biggest Asshole In Texas" - de selger det meste her borte, selv om denne i rettferdighetens navn ikke kostet en dime........

....men det siste vi fant var noe jeg ikke trodde før jeg fikk se det - siste avkjørsel i Texas var faktisk Steve Earls "Exit 0" - jeg angret meg grønn på at jeg ikke hadde med meg den skiva akkurat da! Ellers har vi med Neil Young, Bob Dylan, Eagles, REM, Bruce Springsteen, Sheryl Crow og så videre, for å krydre bilturen - i tillegg til alle radiokanalene her borte som spiller akkurat den musikken du er i stemning til å høre

....og dermed var turen kommet til New Mexico.......

....med en Greyhound som var alt for ny....

....og vel fremme i Albuquerque fant vi oss et motell, der vertinnen gav oss to suiter til under prisen av normale dobbeltrom, selvsagt ikke helt uten påvirkning av god gammel Ålvundfjord-sjarm - og det skal være sagt - stedet er en perle, og det ligger "on the pavement" av Route 66. Vi bestemte oss faktisk for å ta tre overnattinger her - en Chevrolet Tahoe skal jo også ha sin ukehvil.........

Dag 8 - Into the south

Vi startet dagen i Yukon, Oklahoma og kjørte sørvestover ned mot Texas, til The Panhandle. På turen var vi innom det offisielle Route66 Museum i Clinton, Oklahoma, og vi tok også en stopp i byen Eric for å se om Harley og Annabelle som driver Sandhills Curiosity Shop var tilstede da bildet ble tatt......
Men turen gav selvsagt også mange andre ting å glo på :-)
Vi tar det i kronologisk rekkefølge:

Ut på veien......

...så tar vi en runde innom Route66 Museum i Clinton.......

...vi var så heldige å få tatt et gruppebilde av gutta som holdt på med vedlikeholdsarbeid av veien, på baksiden av huset.......

........så på alt det gamle stæsjet de hadde rundt veggene der inne.....

.....sjekket baren - såklart (vel det var ikke servering der da men...).....

.......men hvis det hadde vært servering hadde vi helt sikkert spist for mye som vanlig.....

........gikk gjennom Flower Power perioden......

.......fant dagens reklameskilt for Nettbuss Møre avdeling Midt......

......ringte hjem for å sjekke været.....

........og fant til slutt ut at nok fikk være nok.....

....kjørte til Eric bare for å finne et hengelås på døren - Harley hadde vel underholdt turister tidligere på dagen og da blir det sagt at det konsumeres en del spiritousa........

......og videre på veien er det alltid kule skilt å ta blide av.........

....dagens Peterbilt såklart - denne fant vi på en bensinstasjon ved veien.......

.....Wallpapers along the road.......

....State Troopers som vi møtte - denne dagen inneholdt mange av dem......

.......krysset grensen til Texas.........

........kom oss frem til Amarillo - og fant stedet som så mange andre 66'ere hadde vært innom....

...her fikk vi oss et Texas-rom -type stort - type cowboy-preget - type kuer på lakenet......

.......og hva annet gjør man enn å skylle strupen med en øl - type Texas-stor......

...slappe litt av i en gyngestol - ja, ja, dere ser typen.......

....og fikk en lang hyggelig prat med et ektepar fra Ohio som reiste ruten østover på en Honda GoldWing - de hadde begge vært truckdrivers og kjørt landet på kryss og tvers med lastebil, selv om de aldri hadde fått sjansen til å kjøre en Peterbilt........
......for å bøte på skaden fikk de med seg en eske med General Potion Snus videre på reisen - la oss håpe de er på veien ennå......

....så skulle kjøttet i Texas til pers - vi spiste et DIGERT måltid på The Big Texan - hoppet elegant over den berømte 72 Oz steken som stedet er berømt for - og bra var det, da er det ikke sikkert at turen hadde blitt særlig lenger.......
......vi gikk i stedet til ro under en solnedgang Luky Luke verdig....