Overnattingen i Kingman tok vi på Motel 6, og kanskje vi skulle luktet lunta i resepsjonen - ikke det at det var noe galt med motellet, tvert i mot - der var heller noe sært med byen - på et skilt i lobbyen reklamerte de med at byen var en av Santa Fe-jernbanens knutepunkter, og at togene signaliserte hver gang de passerte en stasjon i byen. Det var ikke tomt prat, for å si det slik - natta gjennom durte det i togfløyter så det holdt - og da en av bilene ved motellet satte inn med innbruddsalarmen i halv femtida, og holdt det gående litt for lenge ble det en oppstykket natt for å si det sånn.......
Men whatever - dagen ble fortært fra Kingman til Barstow, en by som prøver hardt å bli en Route66-by, og bærer preg av det med skilting og merking.
...men først en modell i skala 1:1 av vårt nattlige problem......
.......og så tilbake til de svingete veiene på ruten......
.......på en besinstasjon treffer vi dagens Peterbilt helt umotivert - det var faktisk to av dem side om side, men denne vant i dag fordi jeg fikk meg en prat med sjåføren. Han var på vei til Chicago og hadde en lang tur foran seg, men som han sa "that's no problem, I've got power in that truck" - og stort mer sa han ikke....
....en gammel besinstasjon med en topp moderne dass på samme veien - og en gjeng tyske 66'ere på Harley (de måtte selvsagt ha to følgebiler foran seg)...........
....et eller annet gammelt - men det var fine farger i den gamle rusten......
---utsikt tilbake nedover fra Sitgreaves Pass......
....passet (3500 fot over havet)....
......og så kom vi til Oatman Arizona - 2700 fot over havet. Oatman begynte for over 100 år siden som en gruveby og ble snart et gullgraversentrum i distriktet. Byens navn kommer fra en ung jente ved navn Olive Oatman, som ble kidnappet av Mojaveindianere og senere reddet i 1857 i nærheten av byen.
Da United Eastern Mines la ned gruvedriftten for godt, overlevde Oatman som handelsby for reisende langs Route 66, men da den nye Interstate 40 ble lagt langt utenfor byen døde den nesten helt ut. En av severdigheten i byen er eslene som går fritt rundt i gatene og nesten inn i sjappene der.....
......og selvsagt - hva er en westernby uten en skikkelig gunfight - disse to herrene var lei av å rane tog, og ville heller prøve seg på en bank - banker står jo tross alt stille i utgangspunktet.....
....men etter at gullet var vel ute av banken fant den ene ut at han hadde mer igjen av byttet hvis han var alene...
....og tror dere ikke at også han som skjøt førstemann fikk et par kuler i seg - av hvem spør dere? Ha, en dame han ville ha med seg til Mexico så klart - damer vender man ikke ryggen til i Oatman!
....The Lady var i alle fall godt fornøyd med dagens bytte....
...som sagt - Oatman var nesten en spøkelsesby - og vi slet litt fordi tanken på bilen begynte å tørke inn....
...og bedre ble det ikke da byens eneste bensinpumpe så ut til å ha gått over til de evige jaktmarker....
........men vi lurte oss til nærmeste gas-station - og fant veien vår igjen - Westbound gjennom små steder som Needles, Goffs, Fenner, Essex, Amboy og Bagdad (av alle ting) ofte var stedene så små at vi ikke visste at vi hadde passert dem før lenge etterpå.......
...og så bar det ut i Mojaveørkenen. Dette er et ørkenområde som dekker over 35000 km² og omfatter betydelige deler av Syd-California og deler av Utah, Nevada og Arizona.
Mojaveørkenen sies å være oppkalt etter den indianske Mojavestammen og opprinnelig har ørkenen vært svært tynt befolket, men i moderne tid har deler av ørkenen blitt urbanisert. Death Valley finnes her, men den har vi allerede kikket på fra andre siden, som tidligere beskrevet.
Et fenomen som jeg ikke har funnet svar på er milevise sanddyner langs veien som er dekorert med navn skrevet med stener fra ørkenen - og det var faktisk mile etter mile med disse navnene og slagordene.....
.....en annen særegen dekorasjon vi kom over var dette treet med sko - tja, hva skal man si - kanskje at treet like ved var dekoret med sokker og truser, men av hensyn til allmenheten vises ikke dette frem offentlig....
Vel fremme i Barstow sjekket vi inn på Ramada Inn, og alt var fryd og gammen helt til damen i resepsjonen kom inn på rom 240 og ydmykt ba om å få sjekke under madrassene i sengene - forklaringen var at hun som hadde hatt rommet før mente at revolveren hennes lå igjen akkurat der, men som resepsjonisten sa: "she said it's not loaded" - så da var det jo ikke så farlig - jeg mener, hvilket annet sted enn i USA opplever du slikt ??
...vi fant forøvrig ikke noen "gunner" under madrassene - synd egentlig - det hadde vært noe å ha et bilde av...
