mandag 13. september 2010

Dag 22 - "Frisco"

Well, the girls are frisky in old 'Frisco
A pretty little chick wherever you go
And I walk and They walk I twist and They twist
I shimmy and they shimmy I fly and They fly
We're out there having fun in the warm California sun

(The Ramones)

Vel - siden deler av denne teksten står på veggen rett i mot meg når jeg ligger i sengen på Hotel California tenkte jeg at det måtte passe bra å ta den med som innledning til dagen i San Francisco. Ikke for det - snur jeg hodet til venstre ser jeg teksten til The Mamas and the Papas - "All the leaves are brown - and the sky is grey - California dreaming - on such a winter day" - så man våkner jo om morgenen med hodet fullt av gamle låter......
Dagen (for ordens skyld er dette fredag den 10 september, siden jeg ikke publiserer nøyaktig på dagen lenger - da greier dere å orientere inn datoene på de andre innleggene) blir forøvrig preget av at vi prøvde å få med oss så mye av byen som mulig, siden vi ikke planla mer enn denne ene hele dagen her - vi går ut med flagget til topps og drar til Alcatraz, øya som ligger ute i bukta rett ut for sentrum og som fungerte som et av landets mest fluktsikre fengsel fra 1934 til 1963, og som historien sier holdt de verste av de verste innesperret.........


...vi legger downtown Frisco bak oss...


.....og blir ønsket velkommen til Alacatraz av levninger fra Indianeropprøret her i november 1969, da  akademiske "Amerikanske Indianer-aktivister" tok seg ut til øya med båt og krevde retten til området, argumentert med at den hadde blitt tatt fra deres folk, og fordi dette stykket land var representativt for de reservater indianere var blitt holdt fanget i de siste hundre årene. De holdt øya okkupert helt frem til  juni 1971 da føderale styrker gjenerobret den. Okkupasjonen er kreditert som starten på "Red Power"-bevegelsen som har gitt grobunn til en del av forandringene i det amerikanske samfunnets syn, og politikk, i forhold til de indianske stammene i landet......


........og så startet vi turen rundt på "The Rock" - her er vaskehallen - eller dusjanlegget om dere vil....


..hver celle er på 5 ganger 7 fot - ikke all verdens plass å områ seg på - og fengslet hadde 336 celler fordelt på  de to blokkene B og C. I tillegg var det 36 celler for de som ble satt i isolat, og som om ikke det var nok var det også 6 celler med total isolasjon der fanger som hadde "gjort seg fortjent til det" ble plassert i stummende mørke i uker og av og til måneder om gangen.......


.....vi fikk låne oss øretelefoner, og tok en guidet tur gjennom The Cellblock. Har ikke gjort dette før så vidt jeg kan huske, men det var en udelt positiv opplevelse. Stemmene som tok oss med rundt i bygget var gamle fangevoktere og fanger fra øya, hele tiden krydret med bakgrunnslyder fra fengselsmijøet - gjenlyd fra hallene, rop fra fanger, låser og dører som smekker igjen og voktere som roper ordrer i hallene - veldig bra, og noe som abslolutt anbefales - her et bilde av fangene som  kommenterte en del av turen........


......blokk B.........


...spisesalen - av fangene kalt gasskammeret på grunn av tåregasssylindrene som var montert i taket - dette var betegnet som det mest risikofylte samlingsstedet i fengslet i og med at fangene her tre ganger daglig ble utstyrt med kniv og gaffel for å spise, og dermed var å beregne som bevæpnet. Som det ble sagt - De tre vokterne her inne visste at hvis alarmen gikk og tåregassen ble utløst ville de ikke ha en sjanse - fangene ville gå amok med det de hadde i hendene hvis dette skjedde - og det skjedde heldigvis aldri......


Alcatraz huset mange forskjellige berømte typer, slik som Al "Scarface" Capone, "Doc" Barker, Alvin "Creepy" Karpis, George "Machine Gun" Kelly, Floyd Hamilton og Robert Stroud også kjent som "The Bird Man" - men den som i ettertid er like godt kjent er Frank Morris, den eneste fangen som noen gang har greid å rømme fra øya. Han planla flukten og rømte i 1962 sammen med brødrene John og Clarence Anglin (dokumentert i filmen The Escape From Alcatraz med Clint Eastwood) - ingen av de tre ble noen gang funnet igjen og man vet ennå ikke om de virkelig greide å komme seg over til fastlandet, eller om de sterke strømmene, det kalde vannet, eller haiene i bukta, tok knekken på dem under forsøket. Her er i alle fall cellen til Frank Morris - det han i løpet av et år gravde seg ut bak et falskt luftegitter med et ukjent antall skjeer stjålet på kjøkkenet.......




...Alcatraz fra sjøsiden........




...vel inne på land fant vi denne karen med en litt spesiell "hund"......


...og så startet vi på dagens andre turne - med en dobbeltdekker buss - og oss på taket.....


.....forbi gateartister.....


........The Transamerica Pyramid - den høyeste skyskraperen i San Fracisco - sagt å være jordskjelvsikker.....



...en av de mange gatene som går fra toppen av byen helt ned til sjøen - for mer dokumentasjon se filmen "Bullit" med Steve McQueen........



.......Chinatown.......




..........San Francisco Government .......


....noen av de mange Victorianske husene i byen - sjåføren vår (en russer som påsto at han og Mikhail Gorbatsjov var de to eneste berømte russerne i denne byen) ville ikke kjøre innom alle disse stedene fordi de rike folkene som bodde her ikke likte så mye bråk......


...Golden Gate Park......



......og så - Golden Gate Bridge, en hengebro over Golden Gate munningen av San Francisco-bukten. Broen forbinder San Francisco med Marin County. Denne berømte røde broen kalles gjerne for Den gylne port, og er 2,7 km lang. Broen ble bygget mellom 1933 og 1937 og er med sitt 1280 meter lange hovedspenn en av verdens lengste hengebroer......


.....kiters som moret seg i vinden og strømmen under broen........



...på turen tilbake til byen fant vi den ultimate markedsføringslogoen - uansett når du kommer vil det være gratis krabber i morgen (men ikke i dag).........



...og for de som liker godis - her var det tønne på tønne på tønne på tønne på tønne........


.......The Embarcadero (havnegaten) by night......



....vi avsluttet kvelden med krabber på Joe's Crab Shack, et sted som lokale guider tar med turistgrupper innom for å oppleve stemningen - vel, siden vi hadde fått nok av førerhunder for i dag gikk vi innom på egen hånd og lot oss imponere av servitørenes innøvde linedans hver halve time - presentasjonen av sjappa forøvrig kan vi jo la stedet foreta selv -
We'd love to tell you that it all started with a shark. A shark that our founders fought off with their bare hands, without dropping their crab or spilling their beer. But that is not completely true. - Okay, actually not true at all. 
Here's what really went down. In 1991, two guys spent the summer cruising down the Gulf Coast stopping at every seaside crab shack along the way. After a long summer of cold beer and hot crab, in the heart of Houston, Texas, Joe's Crab Shack was born.
Joe's is the kind of place that welcomes you in warmly and feeds you delicious seafood. But it doesn't stop there. It's here that good food, good times and good memories are created every day. We're a little quirky, but we're proud of it. So strap on a bib, order your favorite bucket of crab and don't be afraid to dance.

....and so we did.....