Dag 3 - Chicago fremdeles

Her er en sang med lite tekst i - jeg ble født i 1960 - jeg var et lite barn med tillit og tro - på verden.....
......så dagen i dag er best dokumentert med bilder....

Dagen i Chicago starter ikke uten at du kolliderer med en skyskraper.....

...og gatene en søndags morgen er merkelig tomme......

...selv om det dundret forbi en og annen bil merket "fire department / ambulance" - som om det skulle være noe logikk i å kombinere disse to tjenestene......vel kanskje det er det for alt jeg vet - all in one?

......i alle fall - frokost på Mitchells ble det i dag også - men etter erfaringen fra i går holdt jeg meg til en omelett - som om den var noe mindre.......bilde av retten mangler fordi jeg var for mett til å holde kameraet......

.....så ruslet vi ned Jackson Avenue til Willis Tower som med sine 442 meter er Amerikas høyeste skyskraper, og den femte høyeste frittstående konstruksjonen i verden. Den ble påbegynt i 1970 og sto ferdig i 1973.........og vi tok selvsagt heisen opp.....av og til er det greit å være lang i armene.....smile and wave boys.......

....billetten så slik ut.....hvis det skulle ha noen interesse......

....oppe i tårnet har de bygget ut slisser fra bygningen med glassgulv slik at du virkelig kan få følingen av at du er på "Skydeck"..........

........noe en Japse fikk føling med da han lånte kameraet mitt for å ta et bilde av oss.....(ja vi står ute på glassgulvet)

.... men FOR en utsikt over byen......

.....vel nede ruslet vi mot sjøen igjen og fikk et par ord med en gatemusiker som trakterte saksen på en eksepsjonell måte.......og som fikk en dollar for fotoseansen......

....vi passerte gaten der biljakten i Blues Brother smelte av 34 politibiler i en og samme scene.....

.....sjekket at det virkelig kjørte tog oppe på stålkonstruksjonen over den samme gaten......

....hadde en kort stund følelsen av at noen holdt øye med oss.....

....men roet oss etter en stund ned på Bubba Gumps nede på Navy Pier, der rekene som vi bare siklet over i går, i dag ble fortært sammen med god drikke.....

....og selv om vi var slitne i føttene tok vi oss ikke råd til å kjøre hjem i limousine - det ble taxi for de slitne apostlenes skyld.....

........men å sette seg ned på en uterservering sammen med en lokal halvliter og se at skyskraperne speiler seg i hverandre i ettermiddagssolen er en opplevelse, og et syn som virkelig er verdt å se....

....hvor etter kvelden ble avsluttet med den tradisjonelle runden med Whist - hvordan poengfordelingen ble i kveld skal ikke nevnes av hensyn til verdensfreden - men for engasjerte lesere kan vi herved avsløre hvordan det første håndskrevene arket med poeng ser ut i dag, 12 år etter at slaget startet, gulnet og slitt av tidens tann, men fremdeles med en bakside som beskriver hvordan man lager bernaise saus fra grunnen av, samt en del andre kommentarer om reglene for spillet, som selvsagt aldri er blitt fulgt......