Dag 2 - Chicago

"Og når solen står opp over by - kan du pumpe ham full av bly - i Chicago - mitt Chicago"
Som i Dickie Dick Dickens verden våknet vi til en by innhyllet i tåke, med gatene våte av nattens regn, og lyden av hese rop fra de allerede svettende renholdsarbeiderne. Men lyden av skuddsalver var av en eller annen grunn totalt fraværende. Og før vi kom oss ut av dørene i åtte-tiden var solen i ferd med å overbevise morgendisen om at det fremdeles er den sterkestes rett som bestemmer i USA!

Vi spaserte opp South Michigan Avenue på leting etter en god frokostplass da vi traff en representant fra de hjemløses organisasjon som solgte oss et eksemplar av StreetWise for 5 dollar - og det greide han selv om bladet egentlig bare kostet to:-)

Opp Adams Street fant vi det som hele turen egentlig dreier seg om - starten på Route 66 - Adams Street er den offisielle "Westbound" starten på Route66, mens de som ankommer andre veien kommer "Eastbound" langs Jakson Street.

Og så var vi fremme ved morgenens mål - Lou Mitchell's Restaurant, en frokostplass som har eksistert siden1923. En av bøkene vi har om Route66 sier tydelig at her skal du ikke gå inn hvis du er på diett! Dette er det tradisjonelle stedet der tusenvis av 66'ere har startet turen med en frokost før de har lagt ut på veien mot vest.

Det er i alle fall mange amerikanere som ikke er på diett for på Lou's var det fullt! Og her svettet betjeningen over grytene så det hørtes i hele lokalet - men de var like blide og fornøyde for det.

Og vi forsto hvorfor man ikke skal være på diett i dette lokalet.........

Vi tok en CityTaxi på kanalen ned fra Lou's mot sjøen igjen.

...og enkelte av dere vil gjenkjenne dette motivet fra en Wilco-skive:-)

Vel nede ved sjøen spaserte vi utover Navy Pier og så på livet, svettet i over 30 graders varme, gjorde det man alltid skal gjøre når det er så varmt og klokken har passert tolv og man står i fare for å tørke ut (ok da - det er selvsagt å ta en øl), og så  klatret vi opp i en stige ved enden av piren slik at vi fikk tatt et bra panoramabilde.

For alle fans av Forest Gump kan vi her presentere Chicagos egen Bubba Gump Shrimp Co. På Navy Pier ligger restaranten som serverer nesten alle rekerettene som Bubba så levende beskrev i filmen, og hele stedet er fullt av sitater fra filmen. Vi fikk en av de ansatte til å posere, men måtte love å presisere at T-skjorten bare var en spøk og ikke sa noe om hans egen hjerneksapasitet.    - Run - Forrest - Run!

Det sa derimot ikke denne noe om - rart å treffe kjentfolk i utlandet....

 Etter alt dette var det på tide å ta en liten timout, før vi i kveldingen styrte våre skritt mot South Wabash Avenue der vi entret Buddy Guy's Legend for en helaften med blues og Cajun cuisine - vi lar stedet presentere seg selv:

Buddy Guy’s Legends first opened its doors on June 9, 1989 after Guy’s set at the Chicago Blues Festival. At the end of his set, Guy invited the crowd to come to his new “home of the blues”.  Since then it has become a mecca for blues lovers the world over as well as to many of Guy’s close and personal friends.  Countless famous musicians have graced the stage including The Rolling Stones, Eric Clapton, David Bowie, Junior Wells and B.B. King, among others.


La meg bare til slutt nevne retten Big Bayou Blue Plate - en kombinert rett bestående av etouffée, jambalaya, røde bønner i en stuing, og gumbo. Servert med ris og cornbread. En hot og nydelig Cajun-rett som sto i stil med musikken Dave Herrero gav oss fra scenen!!